Totalrehabilitering av bygård i Oslo for sameier, borettslag og eiere som ønsker en ryddig og helhetlig gjennomføring.
Vi gjennomfører totalrehabilitering av bygårder, sameier og borettslag i Oslo med en helhetlig tilnærming til både innvendige og utvendige arbeider. Målet er å samle nødvendige tiltak i ett styrt prosjekt, slik at kvalitet, fremdrift og praktisk gjennomføring henger bedre sammen, samtidig som ulempene for beboerne holdes så lave som mulig.
For styret, forvalter eller byggherre handler dette ofte om å få kontroll på et komplekst prosjekt med mange fag, mange hensyn og store verdier. Derfor legger vi vekt på tydelig prosjektstyring, ryddig kommunikasjon og løsninger tilpasset byggets tilstand, arkitektur og behov.
En vellykket totalrehabilitering av bygård, sameie eller borettslag krever en tydelig prosess fra start. For styret og forvalter er det viktig å vite hva som skjer når, hvilke beslutninger som må tas underveis, og hvordan prosjektet styres slik at fremdrift, kvalitet og beboerhensyn henger sammen. Derfor legger vi vekt på en ryddig gjennomføring med én kontaktperson, koordinering av alle fag og dokumentasjon gjennom hele prosjektet.
Prosessen starter med en befaring der byggets tilstand, synlige utfordringer og overordnede behov gjennomgås. Her ser vi på hvilke deler av bygget som bør vurderes nærmere, hvilke tiltak som henger sammen, og hvilke praktiske hensyn som må tas til beboere, bruk og tilgang. Målet er å få et godt grunnlag for videre vurdering før prosjektet defineres for detaljert.
Når de første observasjonene er gjort, vurderer vi hvilke bygningsdeler og tekniske forhold som bør prioriteres. I mange bygg handler dette om å se fasade, tak, vinduer, dører, balkonger, fellesarealer og tekniske anlegg i sammenheng, slik at ikke ett tiltak svekkes av at et annet kommer for sent. Denne fasen er viktig for å finne riktig pris og riktig omfang, ikke bare flest mulige tiltak.
Deretter utarbeides prosjektering og en tiltakspakke tilpasset byggets behov, arkitektur og praktiske rammer. Dersom prosjektet bør deles inn i faser, planlegges dette tidlig, slik at styret får bedre oversikt over rekkefølge, avhengigheter og hvordan arbeidene kan gjennomføres mest hensiktsmessig. Her vurderes også kvalitetprodukter, detaljer og løsninger som skal gi et mer robust og helhetlig resultat over tid.
Når omfang og rekkefølge er avklart, utarbeides tilbud og fremdriftsplan for prosjektet. I denne fasen er det også viktig å planlegge beboerkommunikasjon, varsling og praktiske forhold rundt adkomst, støy, rigg og bruk av fellesarealer. Én kontaktperson gjør det enklere for styret å holde oversikt, samle spørsmål og få tydelige avklaringer underveis.
Når arbeidene starter, koordineres alle fag i riktig rekkefølge for å sikre god flyt i prosjektet. Utførelsen følges opp med HMS, kontrollpunkter og kvalitetssikring underveis, slik at både tekniske løsninger, detaljer og praktisk gjennomføring holder ønsket nivå. Målet er en ryddig gjennomføring med minst mulig unødvendig belastning for beboere og med god kontroll på fremdriften gjennom hele perioden.
Når prosjektet er ferdigstilt, gjennomføres en strukturert overlevering med relevant dokumentasjon tilpasset arbeidene som er utført. For styret og forvalter er dette viktig for videre drift, oppfølging og planlegging av vedlikehold. En god avslutning handler ikke bare om at arbeidene er gjort, men at bygget er lettere å forvalte videre med bedre oversikt over hva som er oppgradert og hvordan det bør følges opp.
Byggets tilstand, synlige utfordringer og overordnede behov gjennomgås. Vi ser på hvilke deler av bygget som bør vurderes nærmere og hvilke praktiske hensyn som må tas til beboere.
Vi vurderer tilstand, omfang og hvilke tiltak som bør prioriteres. En god prioritering tidlig reduserer risikoen for unødvendige inngrep og gir bedre grunnlag for riktig pris.
Løsningsforslag og nødvendig prosjektering utarbeides. Vi planlegger rekkefølge, materialvalg og fagsamordning med fokus på byggets karakter og beboerhensyn.
Vi koordinerer alle fag slik at arbeidene utføres med minst mulig ulempe for beboerne. Tydelig varsling og kommunikasjon gjennom hele prosessen.
Ryddig overlevering med gjennomgang av utført arbeid og relevant dokumentasjon. Styret og forvalter får et godt grunnlag for videre drift og vedlikehold.
Ønsker du mer informasjon om våre tjenester eller en gratis befaring? Vi er her for å hjelpe deg. Vårt erfarne team sørger for høy kvalitet på arbeidene, og vi gir deg gjerne råd og veiledning. Ikke nøl med å ta kontakt for spørsmål eller for å avtale et møte.
Hva som bør inngå i en totalrehabilitering av bygård, sameie eller borettslag, avhenger av byggets alder, tekniske tilstand og hvilke prioriteringer styret eller eierne ønsker å gjøre. Noen prosjekter handler først og fremst om fasade, tak og vinduer, mens andre krever en bredere oppgradering av både fellesarealer, tekniske anlegg og sikkerhetsrelaterte forhold.
I praksis er det ofte samspillet mellom flere tiltak som avgjør hva som bør tas samtidig. Når utvendige arbeider, felles installasjoner og innvendige felles soner sees i sammenheng, blir det lettere å planlegge rekkefølge, redusere dobbeltarbeid og få et mer helhetlig resultat for hele bygget.
En totalrehabilitering kan omfatte både bygningsmessige, tekniske og funksjonelle tiltak. Hvilke deler som faktisk bør inngå, må vurderes ut fra byggets behov og hva som gir best effekt på kort og lang sikt.
Typiske arbeider i totalrehabilitering av bygård, sameie og borettslag i Oslo er:
For større bygg i Oslo er det ofte ikke ett enkelt tiltak som skaper verdien, men hvordan de ulike arbeidene spiller sammen. Et prosjekt som samordner fasade, tak, vinduer, dører, balkonger, brannsikring og tekniske installasjoner gir som regel bedre flyt og et mer robust sluttresultat enn mange separate tiltak over tid.
Derfor er tydelig prosjektstyring viktig fra start. Styret eller forvalter får én kontaktperson å forholde seg til gjennom hele prosessen, og arbeidene følges opp med ryddig dokumentasjon tilpasset prosjektets omfang.
Her kan du lese mer om totalrehabilitering i Oslo uavhengig av boligtype/bygg.
For bygårder, sameier og borettslag lønner det seg ofte å tenke helhet når flere bygningsdeler begynner å vise tegn til slitasje samtidig. Dersom tak, fasade, vinduer, dører, beslag, balkonger, tekniske installasjoner og fellesarealer har behov for oppgradering innenfor samme periode, blir det ofte mer effektivt å planlegge arbeidene samlet enn å dele dem opp i mange separate prosjekter.
Det handler ikke bare om økonomi, men også om gjennomføring. Når tiltak samordnes, blir det enklere å styre rigg, fremdrift, rekkefølge og kommunikasjon med beboerne. Det gir færre stopp mellom fag, mindre risiko for at ett tiltak må gjøres om fordi et annet kommer later, og bedre kontroll på hvordan arbeidene påvirker bygget underveis. I eldre bygårder i Oslo er dette særlig viktig, fordi flere deler av bygget ofte henger tett sammen både teknisk og bygningsmessig.
Når flere av utfordringene under opptrer samtidig, er det ofte et signal om at bygget bør vurderes som ett samlet rehabiliteringsprosjekt fremfor mange små tiltak over tid.
Typiske tegn kan være:
En helhetlig totalrehabilitering gir ikke bare et oppgradert bygg, men også bedre styring av risiko, fremdrift og langsiktig vedlikehold. For styret og eierne betyr det som regel en mer forutsigbar prosess og et bedre grunnlag for beslutninger.
Når bygget rehabiliteres samlet, kan dere blant annet oppnå:
Ved totalrehabilitering av bygårder, sameier og borettslag i Oslo bør utvendige tiltak normalt planlegges som én helhet. Fasade, tak, vinduer, dører, balkonger, beslag og vannavrenning påvirker hverandre direkte, og det er ofte i overgangene mellom disse bygningsdelene at svakheter og følgeskader oppstår. Når arbeidene prosjekteres samlet, blir det lettere å prioritere riktig rekkefølge, redusere risiko og få et mer varig resultat.
Dette handler ikke bare om teknisk funksjon, men også om uttrykk og vedlikehold. I eldre bygårder og særpregede boligbygg i Oslo må materialvalg, detaljer og overganger passe til byggets arkitektur, samtidig som løsningen skal være robust nok til å tåle vær, belastning og bruk over tid.
Fasaden er ofte det første som viser tegn til vedlikeholdsbehov, men den er også en viktig del av byggets beskyttelse og identitet. Ved rehabilitering av fasade, mur og puss vurderes derfor både tilstand, detaljer og hvordan løsningen passer inn i byggets helhet.
Typiske arbeider kan være:
Taket er en av byggets viktigste vern mot vær og fukt, og i større rehabiliteringsprosjekter bør takarbeider som regel sees i nær sammenheng med fasade, beslag og vannhåndtering. Når taket oppgraderes samlet med tilhørende detaljer, reduseres risikoen for at svakheter i én del skaper problemer i en annen.
I slike prosjekter vurderer vi ofte:
Vinduer og dører har stor betydning for både uttrykk, komfort og teknisk funksjon i bygårder og større boligbygg. Når disse bygningsdelene oppgraderes som del av en utvendig totalrehabilitering, blir det lettere å få gode overganger, bedre tetting og et mer helhetlig sluttresultat.
Vanlige temaer i slike arbeider er:
Balkonger og rekkverk er ofte utsatte bygningsdeler som krever både teknisk vurdering og god detaljprosjektering. Her er det viktig å se på både sikkerhet, vannavrenning, overflateforhold og hvordan løsningene påvirker byggets uttrykk.
Typiske tiltak kan være:
I store rehabiliteringsprosjekter er det sjelden nok å ha gode fagfolk alene. For styret, forvalter eller byggherre er det like viktig at prosjektet er mulig å styre, forstå og følge opp underveis. Det krever en tydelig plan for hva som skal gjøres, i hvilken rekkefølge arbeidene bør tas, og hvordan ulike fag og bygningsdeler påvirker hverandre. Når dette er godt forberedt, blir prosjektet mer forutsigbart både økonomisk, praktisk og teknisk.
God fremdriftsstyring handler også om kommunikasjon og kontroll. I bygårder, sameier og borettslag må arbeidene ofte gjennomføres mens bygget er i bruk, og da blir det ekstra viktig med tydelige kontaktpunkter, ryddig varsling, kontroll på rigg og HMS, og en plan for hvordan beboere og fellesarealer påvirkes underveis. Én kontaktperson for styret gjør det enklere å samle avklaringer, holde oversikt over beslutninger og sørge for at prosjektet holder kursen fra oppstart til overlevering.
I totalrehabilitering av bygårder og større boligbygg er det summen av mange små og store beslutninger som avgjør om prosjektet oppleves ryddig eller krevende. Derfor tar vi ansvar for å samle prosessen og skape bedre flyt mellom planlegging, utførelse og oppfølging.
Dette omfatter blant annet:
For styret handler dette i praksis om å få et prosjekt som er lettere å håndtere fra første møte til ferdig overlevering. Når plan, fremdrift, fagkoordinering og kommunikasjon samles i én strukturert prosess, blir det enklere å ta beslutninger underveis og holde kontroll på et prosjekt som ellers kan bli unødvendig komplekst.
Oppganger og fellesarealer er noe av det beboere og besøkende møter først, og de har derfor stor betydning for både trygghet, trivsel og inntrykket av bygget som helhet. I bygårder, sameier og borettslag i Oslo handler innvendig rehabilitering ikke bare om estetikk, men også om funksjon, sikkerhet, slitestyrke og hvordan beboerflyten fungerer i det daglige. Når oppganger, inngangspartier og felles soner oppgraderes som del av en større totalrehabilitering, blir det lettere å skape en mer helhetlig standard i hele bygget.
Hva som bør gjøres i oppgang og fellesarealer, avhenger av byggets alder, slitasjegrad og hvilke praktiske utfordringer som finnes i dag. I noen bygg er det overflater og belysning som trekker helhetsinntrykket ned, mens det i andre er slitte detaljer, svak orientering, tekniske forhold eller dårlig flyt som gjør at arealene oppleves mindre funksjonelle enn de burde.
Typiske tiltak kan være:
I mange eldre bygårder i Oslo er det nettopp kombinasjonen av slitne overflater, svak belysning og uklare overganger som gjør at oppgangen oppleves mer sliten enn nødvendig. Når tiltakene planlegges samlet, blir det enklere å prioritere det som faktisk forbedrer både brukskvalitet og inntrykk.
I mange bygårder, sameier og borettslag i Oslo er det de tekniske anleggene som avgjør hvor omfattende en totalrehabilitering faktisk blir. Overflater og synlige bygningsdeler er ofte det som merkes først, men bak vegger, i sjakter, tekniske rom og fellesføringer ligger det ofte forhold som påvirker både sikkerhet, drift og fremtidig vedlikehold. Nettopp derfor er tekniske anlegg ofte en skjult kostnadsdriver i større rehabiliteringsprosjekter.
Det betyr ikke at alt alltid må skiftes, men det betyr at tekniske installasjoner bør vurderes helhetlig før prosjektet låses. Når el, rør, ventilasjon og andre felles installasjoner ses i sammenheng med fasade, tak, oppganger og øvrige arbeider, blir det lettere å prioritere riktig, unngå dobbeltarbeid og holde bedre kontroll på fremdriften.
Hvilke tekniske tiltak som er aktuelle, avhenger av byggets alder, tilstand og hvordan installasjonene fungerer i dag. I noen bygg er det kapasitet og gamle løsninger som er hovedutfordringen, mens det i andre er slitasje, lekkasjepunkter eller mangelfull oversikt over eksisterende føringsveier og installasjoner.
Typiske arbeider i fellesdel kan være:
I eldre bygårder er det ofte samspillet mellom flere tekniske forhold som gjør prosjektet komplekst. Derfor er det viktig å ikke behandle el, rør og ventilasjon som separate spor, men som en del av den samlede rehabiliteringen. Vi koordinerer de tekniske fagene som del av totalrehabiliteringen og sørger for at arbeidene planlegges i riktig rekkefølge mot øvrige entrepriser. Samtidig leveres dokumentasjon tilpasset prosjektets omfang.
Innvendig rehabilitering i bygg som er i bruk krever god planlegging. Oppganger og fellesarealer kan ikke bare stenges ned uten videre, og derfor må gjennomføringen tilpasses hvordan beboerne bruker bygget i hverdagen. Målet er å holde fremdriften oppe, samtidig som belastningen for beboere og besøkende blir så lav som praktisk mulig.
I planleggingen legger vi vekt på blant annet:
For styret og forvalter er dette ofte like viktig som selve utførelsen. En rehabilitering av oppgang og fellesarealer bør ikke bare gi et penere resultat når den er ferdig, men også være håndterbar mens den pågår.
Klassiske bygårder i Oslo har ofte en arkitektur og materialbruk som krever mer enn standard rehabiliteringsløsninger. Her er det ikke nok å utbedre skader og slitasje isolert; arbeidene må planlegges slik at fasadeuttrykk, detaljer, proporsjoner og materialvirkning fortsatt henger sammen etter at prosjektet er ferdig. Det gjelder særlig i bygg med pussfasader, ornamenter, opprinnelige vindusformer, profilerte dører og andre særpregede elementer.
I slike prosjekter er god planlegging helt avgjørende. Riktige materialer, riktige detaljer og riktig rekkefølge på arbeidene har mye å si både for det tekniske resultatet og for hvordan bygget oppleves visuelt. Når totalrehabilitering av eldre og verneverdige bygårder gjøres med respekt for byggets karakter, blir det lettere å kombinere oppgradering, vedlikehold og moderne behov uten at bygningen mister identiteten sin.
I eldre og verneverdige bygårder ser vi alltid på hvordan nye tiltak påvirker helheten. Det handler ikke bare om å reparere det som er slitt, men om å videreføre byggets uttrykk på en måte som fungerer både teknisk og estetisk.
Typiske hensyn og tiltak i slike prosjekter er:
I klassiske bygårder er det ofte detaljene som avgjør om sluttresultatet oppleves riktig. Løsningene tilpasses alltid de konkrete prosjektkravene, byggets forutsetninger og de hensynene som gjelder for den aktuelle oppgaven.
I mange eldre bygårder, sameier og borettslag i Oslo er brannsikring en naturlig del av totalrehabiliteringen. Når bygget først oppgraderes, er det ofte riktig å se på hvordan trapperom, kjeller, tekniske gjennomføringer, dører og fellesarealer fungerer samlet. Dette handler både om tryggere bruk av bygget i hverdagen og om å redusere svakheter som kan oppstå over tid når mange mindre tiltak er gjort i ulike perioder.
Brannsikring i rehabiliteringsprosjekter handler sjelden om ett enkelt tiltak alene. Det er som regel samspillet mellom bygningsdeler, tekniske installasjoner og utførelse som avgjør om løsningen blir robust. Derfor vurderes branntetting, dører, overganger og tekniske tilpasninger som del av helheten, slik at arbeidene kan samordnes med øvrig rehabilitering og dokumenteres ryddig underveis.
Hvilke tiltak som er aktuelle, avhenger av byggets alder, oppbygning, eksisterende løsninger og hvilke arbeider som inngår i prosjektet. I eldre bygg ser vi ofte at flere mindre svakheter samlet gir behov for en mer helhetlig gjennomgang.
Typiske brannsikringstiltak kan være:
I slike prosjekter er det viktig å være presis og nøktern. Tiltakene tilpasses de gjeldende kravene som gjelder for den konkrete oppgaven og bygget som rehabiliteres, og arbeidene dokumenteres som del av prosjektet. Samtidig loves det ikke spesifikke klasser eller godkjenninger på forhånd uten at dette er avklart i riktig prosess. Les mer om brannsikring her
I bygårder, sameier og borettslag i Oslo handler energitiltak sjelden bare om selve energibruken. For beboerne merkes behovet ofte først som trekk fra vinduer og dører, kalde vegger, ujevn temperatur, støy utenfra eller rom som oppleves rå og lite behagelige gjennom deler av året. For styret og forvalter handler det i tillegg om drift, vedlikehold og hvordan bygget fungerer samlet over tid.
Derfor bør energitiltak og forbedringer i inneklima alltid vurderes som del av helheten. Etterisolering, tetting, vinduer, dører, fasade, tak, ventilasjon og avrenning påvirker hverandre, og det er ofte kombinasjonen av flere mindre svakheter som skaper de største problemene. Når tiltakene planlegges samlet, blir det lettere å velge løsninger som gir bedre komfort for beboerne uten å skape nye utfordringer i bygget.
Hvilke tiltak som er riktige, avhenger av byggets oppbygning, alder og hvor problemene faktisk oppstår. I noen bygårder er det fasaden og overgangene som er hovedårsaken til trekk og varmetap, mens det i andre er vinduer, dører, takdetaljer eller svake punkter i fellesarealer og klimaskall som bør prioriteres.
Typiske tiltak vi ofte vurderer i totalrehabilitering av bygård, sameie og borettslag er:
For styret er det ofte viktig at energitiltak ikke vurderes som enkeltgrep uten sammenheng med resten av rehabiliteringen. Når bygget først skal oppgraderes, er det ofte da man har best mulighet til å redusere trekk, forbedre inneklimaet og gjøre bygget mer komfortabelt å bo i, samtidig som løsningene blir mer robuste og enklere å drifte videre.
Ønsker du mer informasjon om våre tjenester eller en gratis befaring? Vi er her for å hjelpe deg. Vårt erfarne team sørger for høy kvalitet på arbeidene, og vi gir deg gjerne råd og veiledning. Ikke nøl med å ta kontakt for spørsmål eller for å avtale et møte.
Prisen på totalrehabilitering av bygård, sameie og borettslag i Oslo varierer ofte betydelig fra prosjekt til prosjekt. Det skyldes at byggene er forskjellige i størrelse, høyde, tilstand, arkitektur og teknisk kompleksitet, samtidig som omfanget av arbeidene kan spenne fra fasade og tak til vinduer, balkonger, brannsikring og felles installasjoner. I mange tilfeller gir faseinndeling bedre kontroll, fordi styret kan prioritere tiltak i riktig rekkefølge og få et mer realistisk grunnlag for fremdrift, budsjett og gjennomføring.
Når pris skal vurderes for totalrehabilitering av bygård eller borettslag, er det viktig å se hele prosjektet som en samlet leveranse. Det er sjelden ett enkelt tiltak som alene avgjør kostnaden. Det er som regel kombinasjonen av bygningsmessige arbeider, tekniske forhold, rigg, logistikk og prosjektstyring som bestemmer hvor omfattende prosjektet faktisk blir.
Typiske forhold som påvirker prisen er:
I større bygg er det også vanlig at enkelte kostnadsdrivere ikke blir helt tydelige før bygget er vurdert som helhet. Det som gir best beslutningsgrunnlag, er å se hvilke tiltak som faktisk bør samordnes, hvilke som kan fases, og hvilke som haster mest for å redusere risiko for følgeskader og unødvendig dobbeltarbeid.
Når styret eller forvalter skal velge samarbeidspartner til totalrehabilitering, handler det sjelden bare om hvem som kan utføre arbeidene. Det handler også om hvem som kan skape trygghet i prosessen, holde oversikt over mange fag og sørge for at prosjektet faktisk lar seg gjennomføre på en ryddig måte i et bygg der folk bor. Derfor velger mange sameier og borettslag en partner som kombinerer prosjektstyring, faglig bredde og tydelig kommunikasjon.
Det viktigste for styret er ofte å få et prosjekt som er lettere å styre, lettere å forklare for beboerne og lettere å følge opp underveis. Her er seks grunner til at mange velger oss:
Totalrehabilitering i bygård betyr at flere bygningsdeler og fagområder oppgraderes som ett samlet prosjekt. Det kan omfatte fasade, tak, vinduer, dører, balkonger, oppganger, tekniske anlegg, brannsikring og andre felles installasjoner. Forskjellen fra enkelttiltak er at arbeidene planlegges og koordineres helhetlig.
Ja, mange prosjekter kan med fordel deles inn i faser. Det kan være aktuelt når styret ønsker bedre økonomisk kontroll, eller når byggets behov tilsier at noen tiltak bør prioriteres før andre. Faseinndeling må planlegges riktig, slik at ikke later arbeider skaper unødvendig dobbeltarbeid.
Beboerkommunikasjon er en viktig del av prosjektstyringen i sameier og borettslag. Vi legger vekt på tydelig varsling, informasjon om fremdrift og praktiske avklaringer knyttet til støy, adgang, rigg og bruk av fellesarealer. Én kontaktperson gjør det enklere for styret å samle spørsmål og holde kommunikasjonen ryddig.
Stillas, sikring og HMS planlegges som en integrert del av gjennomføringen. Dette er særlig viktig i bygg der beboere skal bruke innganger, oppganger og uteområder mens arbeidene pågår. Målet er en ryddig og trygg gjennomføring med minst mulig unødvendig belastning for beboerne.
I klassiske og verneverdige bygg legger vi vekt på riktige materialer, detaljer og løsninger som passer byggets karakter. Det gjelder blant annet puss, profiler, vinduer, dører, beslag og overflatebehandling. Arbeidene tilpasses prosjektkrav og byggets forutsetninger, og dokumenteres som del av prosjektet uten at det loves spesifikke godkjenninger på forhånd.
Ja, og i mange tilfeller er det nettopp det som gir best resultat. Disse bygningsdelene påvirker hverandre direkte, særlig når det gjelder tetting, beslag, avrenning og helhetlig uttrykk. Når de planlegges samlet, blir det lettere å få riktig rekkefølge og et mer robust sluttresultat.
Ja, brannsikring og tekniske tilpasninger inngår ofte som en del av totalrehabiliteringen i eldre bygg. Det kan handle om gjennomføringer, dører, trapperom, kjellerarealer og andre felles soner som bør sees i sammenheng med øvrige arbeider. Tiltakene tilpasses det konkrete prosjektet og dokumenteres underveis.
Styret eller forvalter får relevant dokumentasjon tilpasset prosjektets omfang og arbeidene som er utført. Dette kan omfatte dokumentasjon fra aktuelle fag, oversikter over leveranser og annen nødvendig prosjektinformasjon for videre drift og oppfølging. Hva som inngår, avklares som del av prosjektet.
Tidsbruk varierer mye med byggets størrelse, antall fag, tilkomst, faseinndeling og omfanget av arbeidene. Et prosjekt som omfatter fasade, tak, vinduer, balkonger og tekniske installasjoner vil naturlig ta lengre tid enn et mer avgrenset rehabiliteringsløp. Etter befaring og kartlegging kan det lages en mer realistisk fremdriftsplan.
Det enkleste er å sende inn skjema på nettsiden med litt informasjon om bygget, hva dere ønsker å vurdere og om det er spesielle forhold styret vil få sett på. Da blir det lettere å avklare neste steg og vurdere om prosjektet bør tas samlet eller deles i faser.
Fortell kort hva du trenger, så tar vi kontakt innen 1 arbeidsdag.
